Tilbake i Norge :)

Vi fikk noen avslappende dager på Zanzibar med mange fra de andre teamene før vi vendte nesen hjemover. En fin overgang fra Afrika-Afrika å være på en litt mer turistifisert plass, og det var godt å møte de andre igjen for å begynne fordøyelsen av alle inntrykkene... Det var også herlig å endelig se havet igjen! Spesielt når det er så grønt og klart :) Stonetown anbefales. Det var en opplevelse, både på kveldstid og på dagen.


Hjemreisen gikk veldig greit. Er jo ganske rutinerte på reising nå. Først tok vi båt fra Zanzibar (Stonetown) til Dar Es Salaam (hverken Ingrid eller Hans ble nevneverdig sjøsyke, halleluja), så taxi ut til flyplassen hvor vi brukte tiden på venting og div kontroller. Da var det godt Ingrid Marie kunne dra frem en pakke uåpnet Safari-kjeks og melkesjokolade, type kvikklunsj (type åpnet), og plutselig var vi klare til avgang. Nesten litt uvirkelig at vi faktisk skulle hjem nå, og vet ikke helt om vi trodde på det før vi (kan bare snakke for Inger Johanne, Hans og Ingrid Marie) skimtet alle grantrærne, åkerlappene og de røde låvene mellom de 5 skylagene på Værnes :) Blir ikke overrasket om folk så litt rart på oss da vi helt spontant stoppet opp etter å ha gått ut av flyet og tok et godt, dypt innpust av deilig, frisk norsk luft gjennom nesa med lukkede øyne...

De siste dagene i Afrika var det mye vi begynte å glede oss til med å komme hjem. Ikke det at vi ikke koste oss i Afrika, vi har hatt det så utrolig bra! Men 4 uker ER faktisk ganske lenge, og det er enkelte ting man begynner å savne...

• En dusj med både jevn temperatur og god stråle (nok til å skylle ut sjampo uten problemer i alle fall)
• Ren, frisk luft
• Norsk mat (grøvbrød med brunost og melk til var etterlengtet)
• Friskt, norsk springvann!
  
• Mindre bakgrunnsstøy (og lavere TV-lyd!)
• Rene klær
• Lyse sommerkvelder
• En norsk sommer...

Selv om det er mye å glede seg over ved å være hjemme, så har det også (som dere sikkert har skjønt) vært utrolig flott å være i Afrika! Det er derfor mye vi kommer til å savne derfra også...

• Alle de hyggelige, imøtekommende menneskene
• Åpenheten og gjestfriheten
• Gleden! Over mye, og over så lite...
• Dansen, syngingen, klappingen
• Friheten
• Avslappet holdning og livsstil
• African time? På godt og vondt
• Kaoset? Samtidig som det er frustrerende til tider, er det også noe befriende i det.
  
• Barna som roper mzungo (hviting) og peker på oss, for så å snu seg og fnise skikkelig da vi smiler og hilser på de
• De søte bananene og billig mango
• Chapatti, samosa og mandazi (afrikansk mat)
• Den store, røde sola
• Å alltid kunne gå i t-skjorte og sandaler
• Semei og Mike -og alle andre vi har vært så heldige å ha blitt kjent med!
• Team-spiriten (tenk å ikke være sammen 24-7 lenger? Hvor er dobbeltsengen?)

Alt i alt er dette en win-win-situation. Herlig å være i Afrika, godt å komme hjem.
Vi er fornøyde. Vi er takknemlige. Vi er glade. Vi er noen erfaringer og mange inntrykk rikere. Vi anbefaler DEG å engasjere deg i CHRISC-Trondheim. Vi anbefaler DEG å søke på utreise til høsten!


Takk for at du har fulgt oss, på bloggen og i bønn.
Takk Gud, for at du har vært med oss og er med oss alle, overalt og alltid.

For Du har sagt: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28, 20)

Filmstjerner!

Trykk her for å se film om og med oss fra East Africa Cup!

Arua

Vi har naa vaert i Arua i en uke, og har gjenomfort tre seminardager med lokale ungdommer. Vi sitter naa igjen med mange inntrykk som vi gleder oss til aa dele med dere der hjemme! Forst maa vi bare faa fordoyd alt sammen selv..

Vi kom til Arua paa tirsdag 6.juli, etter to feriedager med Safari i Murchison Falls National Park og reise fra Kampala.Onsdagen gikk med til planlegginga av seminarene, og innkjop av det utstyret vi trengte. Torsdag morgen 0900 var det meningen at det hele skulle brake los, men dette er Afrika... Vi kom igang 1045.
Paa torsdag hadde vi seminarer i leadership og teambuilding. Fredag var det Fundraising, kanonball og fresbee som sto paa programmet, mens lordag var satt av til Hiv/Aids, how to conduct a Chrisc-training?, og diverse leker. Seminardeltakerne var fra 13 til 32, men samarbeidet under gruppearbeid og samarbeidsoppgaver gikk veldig bra likevel. De to siste dagene maatte deltakerne paa tiden ogsaa, etter en alvorsprat etter det sene oppmaatet paa torsdag.

I Arua brukte vi ogsaa tiden paa diverse andre ting. Vi hadde selvfolgelig en god prat med Mike Letti, som er distriktskoordinator i Arua, om arbeidet som drives. Jentene var paa sykehusbesok. Vi var i kirka paa sondag, med kirkekaffe hos noen hollendere og briter. Og paa sondag ettermiddag var det fotballkamp, da spilte vi og seminardeltakerne mot noen lokale ungdommer. Vi vant heldigvis med komfortable 5-2.

I gaar kom vi tilbake til Kampala, etter ni timers busstur fra Arua. Det var under denne bussturen vi fikk hore om det tragiske som hadde skjedd i Kampala under VM-finalen. Vi er heldigvis ikke berort av terrorhandlingene, og reiser naa videre til Zanzibar for aa treffe de andre teamene, for vi reiser hjem til fedrelandet igjen den 17.

Vi haaper aa faa lagt ut noen bilder fra turen saa snart vi kommer tilbake til Norge!

Hei saa lenge!

Kampala!

Vi har naa snart vaert en uke i Kampala, som er Ugandas hovedstad. Semei, som er nasjonalkoordinator i Chrisc-Uganda, har laget et veldig bra program for oppholdet vaart her, slik at vi har faat gjort masse spennende!

Chrisc i Uganda er delt i 5 ulike distrikter, med tilsammen 30 lokallag. De ulike distriktene er Mbale, Kisoro, Ndejje, Kampala og Arua. Den forste hele dagen her var vi paa St.Martin, som er en skole her i Kampala hvor begge de to lokallagene i Kampala har sine treninger. Vi var paa skolebesok, noe som selvfolgelig innebar et besok paa rektors kontor. Rektoren var en veldig trivelig og blid liten fyr, som satte veldig pris paa vaart besok. Etter rektor gikk var vi innom ulike klasserom hvor vi presenterte oss og sang velsignelsen... Vi sang nok velsignelsen seks-syv ganger for vi var ferdige. Uansett var det veldig trivelig aa mote ungdommene, og det var spennende aa faa se en typisk skole i Uganda.

Ellers var vi med teamet som reiser fra Agder (som ogsaa har vaert i Kampala i flere dager) til Ndejje en dag. Der sto de for seminaret, mens vi var en mellomting mellom observatorer, arrangorer og deltakere. Turen til Ndejje var spennende. For det forste var vi ni personer i en syvseter. Men det som var spennende var veien det siste stykke til Ndejje. Det var det vi i Norge vil kalle en traktorvei. Denne veien kjorte vi paa i ca 20 minutter i det som foltes som villmarka, for plutselig Ndejje-distriktet aapenbarte seg. Fasinerende!

I gaar hadde vi selv vaar forste seminardag. Den hadde vi for Chrisc-ledere her i Kampala, paa St.Martin. Dette var ikke avtalt for vi kom til Kampala, men da Semei foreslo det syntes vi det hortes spennende ut, og sa ja.Vi gikk for et teambuilding- og et leadership-seminar. Det var i og for seg utfordrende, men forst og fremst givende og spennende! Vi mener det ble en suksess!

I tillegg har vi brukt litt tid paa Chrisc-kontoret, hvor Semei sitter i kontorfelleskap med Strommestiftelsen, som var de som kom med ideen til aa starte Chrisc. I tillegg sitter Mike Waschira der, som er regionalkoordinator (for hele Ost-Afrika). Vi har ogsaa faatt sett sentrum i Kampala, og i dag tidlig var vi paa gudstjeneste sammen med Semei i sentrum...

I morgen reiser vi fra Kampala, og da skal vi paa safari! :)
Etter to dager med safari reiser vi til Arua, vaart vennskapsdistrikt.

Mer fra East Africa Cup!

Da har vi faat bekreftet fra en lokal helt at skjermen paa PCn vi har med er odelagt. Dette gjor desverre at vi ikke kommer til aa legge ut flere bilder fra turen for vi er tilbake i Norge! Men vi vil likevel prove aa oppdatere dere med vaare ord...

I forrige uke var vi paa East Africa Cup. Dette er ei stor fotballturnering i Moshi i Tanzania, hvor ca 1300 ungdommer fra Kenya, Tanzania, Zambia, Rwanda og Uganda motes. I tillegg til aa konkurrere i fotball deltar deltakerne paa seminarer paa formiddagen, for kampene begynner. Dette gjor at deltakerne faar ny kunnskap de kan ta med seg hjem til sitt distrikt. Hvert land har ansvar for hver sin kulturkveld. Det var veldig goey aa faa med seg, mye flott dans og utrolig trommespill! Under turneringen var vi hovedsaklig observatorer. I tillegg hjalp vi til med smaa praktiske ting og vi hadde ogsaa egne seminarer hvor vi laerte om Chrisc og deres arbeid. Selv om vi bare var observatoerer, og ikke deltok noe saerlig direkte, var det en veldig spesiell opplevelse aa vaere paa denne cupen. Her moetes ungdommer fra ulike land, med forskjellig kulturbakgrunn og de snakker forskjellige spraak. Mange er for foerste gang borte fra hjembyen sin, og de fleste er for foerste gang i et fremmed land. Det er utrolig stort aa faa vaere med paa!

Andre opplevelser/inntrykk fra EAC:

• Matlagingen. Aa lage mat til 1300 stk, frokost, lunsj og middag (samme maaltid) er en utfordring i seg selv. Naar alt i tillegg skal skje paa baal, saa begynner vi aa snakke. For kjoekkengjengen starter dagen kl 04.00, og slutter rundt kl 22.00. Lunsjen blir kjoert ut til de ulike banene og servert der. Neppe i lunsjtiden, men allikevel. Den kommer frem :)
• Maaljublingen. De fleste lagene tok helt av da det ble skaaret maal! Keeperen sprang ut, og det krydde av akrobatiske kromspring av ulike slag med vill jubel og hyling til. Idrettsglede. Taarene satt forsaavidt ogsaa loest da det gikk den andre veien...
• Organiseringen. Rart aa staa paa sidelinjen og se paa at ting som kunne blitt gjort veldig enkelt ikke skjer, eller skjer veldig sakte. Men det er utrolig viktig at afrikanerne faar organisere det meste selv, og alt kommer i boks til slutt! Det er interessant aa se ogsaa. Ting ordner seg, og det er ikke vits i aa stresse iallefall.
• Doedtid. Tror ikke man snakker om doedtid i Afrika. F.eks startet jo aldri kulturkveldene paa tiden, men ventetiden ble ikke kjedelig allikevel. I Norge ville vi kanskje smaapratet litt, sett mye paa klokka og lurt paa hva som skjer siden ting tar saann tid. Her er det hoeylydt prating, jubel, synging, og blir det skrudd paa musikk, enn hvor svak den er, saa hopper det garantert opp foerst et par stk dansende paa scenen, for saa aa bli etterfulgt av en hel gjeng. Grensene er faa, og underholdningsnivaaet er hoeyt.

Vi fulgte lokallaget vaart fra Arua paa kampene de spilte. Kjekt aa bli bedre kjent med de, og vi gleder oss til aa moete de fleste der igjen naar vi kommer til Arua for aa holde seminarer!