East Africa Cup!!

East Africa Cup! (20-26. Juni)


Tirsdag 21. juni:
Etter herlige dager i Arusha, sto nå East Africa Cup i Moshi for tur. Med Magne Sturød og Kristin Bjorå i spissen, fikk vi et informativt og innholdsrikt møte med 1.500 ivrige ungdommer fra hele åtte land. Kenya, Tanzania, Rwanda, Uganda og Zambia var i år som tidligere representert. I tillegg har EAC dette året ekspandert og invitert med lag fra Zimbabwe, Burundi og sørlige Sudan.
Sammen med sommerteamet og de resterende distriktsteamene fra Hordaland og Agder, gikk første dag av cupen til å utfordre seg selv til samtale med deltakere, koordinatorer, trenere og lokalbefolkning. I tillegg til å delta på diverse seminarer, splittet vi oss i forskjellige lagbusser for å reise til et utkikkspunkt ved foten av Kilimanjaro. Som bonus, ble en liten gåtur til Machame Gate, starten på vår fremtidige Kilimanjarotur, også gjennomført. Morten og Tommy reiste sammen med laget fra Sør-Sudan. Det var veldig givende å se hvor engasjerte lederne var for at det unge skulle få en bra fremtid i det krigsherjede landet.
Flott start på cupen med nye impulser og mye inntrykk. Kvelden ble tradisjon tro fylt med kulturinnslag, åpningsord og dans. Vi har det så langt meget ok+ i vårt opphold her i Afrika!



Onsdag 22. juni:
De første kampene ble sparket i gang. Fantastisk stemning blant hundrevis av ivrige og spilleklare deltakere. Også en snau antydning til sol bak det ubegripelige, tykke skydekket.
For første gang i EACs historie, er sitting–volleyball innført som egen gren. Kort fortalt, ordinær volleyball spilt med rumpa i bakken. Ikke bare har apparatet bak cupen fra i år av ekspandert utenfor landegrensene – de har også invitert med funksjonshemmede jenter og gutter til å vise hva de er i stand til. Et rørende møte med ungdom som ikke er fratatt evner, men gitt muligheter til å fungere i det sosiale. En hånd, ingen bein, lam, med rullestoler og krykker. Alle i utgangspunktet dømt til å falle utenfor, både i samfunnet og ellers. Men å observere en slik iver, engasjement og idrettsglede blant disse forsømte spillere, la en helt spesiell glød på EAC. At cupen er inkluderende i et slikt omfang, er helt unikt og verdifullt for arbeidet videre!



Torsdag 23. - Fredag 24. juni: Safari! Vil bli oppdatert!!



Lørdag 25. juni:
Finaledag og avslutning på noen helt spesielle dager! Som vanlig en god porsjon forsinkelser, T.I.A., men kamper ble etter hvert avgjort og lag premiert. Bjarte Øien (Internasjonal leder i CHRISC) hadde i starten av cupen lovet at Kilimanjaro skulle åpenbare seg under EAC. Han klarte nesten å innfri løftet, da konturene av fjellet åpenbarte seg på finaledagen
Som hvert år, ble det også i år satt av tid til exhibition-kamp mellom de europeiske ledere og frivillige mot de afrikanske lederne og koordinatorene. Team Rwanda stilte med Morten Wang, som med glimrende innsats som keeper reddet oss til 3-2 seier i straffesparkkonkurransen (1-1 til full tid).
Det var mange følelsesladde øyeblikk da finalenerundene i de eldre klassene ble utspilt. Idrettsånd av høyeste kvalitet gjennomsyret den enorme mengden jublende og ropende tilskuere. Etter endte oppgjør, var stadion en eneste suppe gledesrus, sang og hyllest til de seirende landene.
For å toppe dagen, fikk en gjeng slitne krikere danset KRIK 30-års-dansen foran en gjeng ikke-helt-engasjerte afrikanere. T.i.A.! Ellers god stemning på kulturkvelden med litt flere premieringer, taler og korpsspill!
Mye er lært. Samtaler er utvekslet. Bilder er tatt. Inntrykk fordøyd. Vi er i høyeste grad storfornøyd med den lille tiden vi fikk tilbrakt på banene sammen med ungdommene. Jeg er rimelig sikker på at jeg skriver på vegne av alle når jeg konstaterer at vi heller ville valgt de ekstra dagene på cupen, om spørsmålet om safari hadde kommet opp igjen!


På vegne av team Rwanda 2011
Helene Dahl